To ulike veier mot toppen

Selv om Synnøve Berg og Ciljan Sagosen kommer fra to vidt forskjellige idretter, er det flere likheter mellom dem. Begge valgte NTG fordi skolen ga dem muligheten til å satse på idretten uten å gi slipp på skolegangen, og begge trekker fram tilretteleggingen fra lærere og trenere som avgjørende for utviklingen.

For Berg, som kommer fra en skytterfamilie, var NTG Kongsvinger et naturlig valg.

– NTG ga meg muligheten til å kombinere satsingen med et godt sosialt miljø. På hybelhuset bodde jeg sammen med andre skyttere, og det gjorde at jeg både kunne være ungdom og toppidrettsutøver samtidig, forteller hun.

Mens Berg konkurrerte i OL som NTG-elev, valgte Sagosen NTG Bergen fordi tilbudet passet ambisjonene hans som håndballspiller.

– Idretten var alltid viktigst for meg. Jeg valgte det systemet som passet meg best for å utvikle meg som håndballspiller, sier han.

Gleden driver Synnøve

Når Berg ser tilbake på karrieren så langt, trekker hun fram junior-VM i Korea i 2023 som et av de sterkeste minnene.

– Da kunne jeg være leken, ung og fryktløs. Vi var en liten gjeng som reiste sammen og hadde det veldig gøy.

Samtidig er hun opptatt av at prestasjonene aldri får definere hvem hun er.

– Jeg synes konkurranser er morsomme fordi jeg lærer noe hver gang. Hvis jeg ikke skyter så bra en dag, så har jeg det fortsatt fint. Jeg er god til å sette ting i perspektiv.

Hun beskriver seg selv som bestemt, åpen og nysgjerrig.

– Jeg gleder meg til hver trening. Hvis man ikke finner glede i det man gjør, blir det fort tungt.

Selv om OL er et naturlig mål, er det ikke medaljene som driver henne.

– Jeg har egentlig aldri hatt en drøm om å vinne store mesterskap. Jeg vil bare se hvor god jeg kan bli.

Sulten på utvikling

For Sagosen handler utvikling om menneskene rundt seg.

– Håndball er en lagidrett. Jeg har alltid hatt gode lagkamerater og trenere rundt meg, og det har vært viktig.

Når han selv skal peke på sin fremste styrke, er svaret enkelt.

– Jeg er sulten. Jeg har alltid hatt lyst til å bli bedre.

Han trekker fram ledelsen ved NTG Bergen som en viktig årsak til at han trivdes.

– De visste hvilke prioriteringer jeg hadde og aksepterte det. Jeg likte også måten idretten ble tilrettelagt i skolehverdagen.

I dag spiller Sagosen i Danmark på en fireårskontrakt. Først vil han fullføre videregående skole, før han retter blikket videre mot håndballkarrieren.

– Etter det ønsker jeg å bli så god som mulig. Forhåpentligvis kan jeg leve av håndballen og vinne titler.

Resultater er ikke alt

Selv om Berg og Sagosen har oppnådd resultater de fleste bare kan drømme om, er det kanskje holdningene deres som gjør størst inntrykk.

Berg snakker om gleden ved å lære og utvikle seg. Sagosen understreker betydningen av gode miljøer og kontinuerlig forbedring.

Begge er også tydelige på at utvikling ikke kan måles kun i medaljer og titler.

– Resultatmål har ingen sammenheng med hvor god du blir, sier Berg.

Den tankegangen, kombinert med nysgjerrighet, arbeidsglede og vilje til utvikling, er kanskje den tydeligste fellesnevneren hos årets mottakere av Finkenstipendet.